Mensendiecktrening ble utviklet av legen Bess Mensendieck i 1910. Bess Mensendieck var på mange måter en visjonær kvinne som fra sin tid som billedhugger fikk stor interesse for de varierte og vakre menneskelige former og for kroppens mangfoldige arkitektur. Dette fødte ideen om å bevare og videreutvikle kroppens maskineri, slik at uheldige adferdmønstre ikke skulle følges av redusert funksjon. Spesielt opptatt var hun og hennes første medarbeidere av kroppens holdning og av hva hun kalte balanse i kroppen. Videre ledet dette til ideen om at hensiktsmessig bruk av kroppen kunne lede til forbedret kroppsbevissthet. Dette skulle i sin tur bedre muskelkontroll, koordinasjon og balanse.